Automatisk transkripsjon. Det kan forekomme feil.
0:00–0:30 Google doblet inntektene fra AI og datacenter virksomheten sin, men fikk likevel sin verste børsdag noensinne. Oslo Børs er på rekordnivå med olje og forsvar i føresettet. I dag skal vi se på noen av selskapene som er eksponert mot disse store trendene. Mitt navn er Eirik Torsnes Kveldro, og velkommen til Danske Bankers, som spilles inn tirsdag 3. november.
0:30–0:56 I studio har jeg med meg Håvard Hegre og Håkon Hjelstuen som forvalter våre norske og nordiske aksjeporteføljer sammen med resten av teamet. Velkommen skal dere være begge to. Takk. Vi er jo midt inne i en resultatsesong, så jeg vet det er travle tider for dere. Men Håvard, hva har vært den største overraskelsen så langt i år?
0:56–1:26 For meg så tror jeg nok Borregaard kanskje har vært den største årskelsen på Q3. De leverer et rekordkvartal, til tross for høye energipriser, til tross for uro i Midtøsten, til tross for sluttbrukermarked, som kanskje er også litt urolig. Og også et trøblete år, sånn sett. Så at de leverer såpass bra, er for meg kanskje den største årskelsen. Hittil. Hittil, ja. Vi er jo ikke ferdige. Vi er ikke ferdige.
1:26–1:47 Denne uken er jo laksuke. Bakkafrost rapporterte i går. Nok en gang litt skuffende. SalMar kom i dag morrest. Bra. De lever godt. Aksjen opp et par prosent på åpning. Bra. Håkon, har du noen... Hei... Litt...
1:47–2:11 Overraskende, den PV-en fra Scatec rett før uka før deres rapport. Ja, de kom med et resultatvarsel, så de tok ned guidingen litt. Mye av det var en suspensjon av et marked i Filippinene. Så den var jo overraskende.
2:11–2:35 Men det virket jo egentlig ikke som at effektene var så stor, men markedet reagerte jo voldsomt på det, sendte jo aksjene ned 25 prosent. Også kom det jo med mye mer detaljer da på Q3 en uke etterpå, som egentlig viste det nettopp at dette er midlertidig, og de tror at det egentlig blir minimal effekt fra 27 og videre.
2:35–3:05 Men aksjonen har ikke hentet seg så mye inn etter det, så det er tydelig at noen har blitt litt usikre å sitte på sidelinjen, så kanskje det er markedets reaksjon som er mest overraskende i den forbindelse. Kongsberg-gruppen, vi hadde jo litt ro på at de skulle klare å levere det såpass bra som de gjorde, men tydelig at markedet ble overrasket. Ja, sendte det til værst. Vi kommer innom Kongsberg-gruppen i mer detalje etterpå.
3:05–3:33 Q3-rapport, men fra Norden, så er det jo en stor snakk i sin forrige uke, var Genmab, altså et dansk biotech-selskap, som leverte gode resultater på noen studier. Og aksjen er altså opp 68 prosent i oktober. Det er ikke et lite selskap, altså et selskap med market cap på 230 milliarder danske kroner. Så det har jo gitt ringvirkninger både i Danmark og i Norden.
3:34–3:56 Hva er det som driver det? De forsker på kreftbehandling. Det er oppsiden veldig stor hvis du har lykkes med produktene. Det er store bevegelser. Det svinger fort.
3:56–4:24 Det er veldig bra. I dag skal vi starte litt med å se på noen av de store amerikanske hyperscalersene og litt sånn trenden innenfor AI egentlig, som jo er den aller største drivaren, vil jeg si. Og så skal vi gå litt gjennom noen enkelte selskaper. Vi skal se på Schibsted, litt i forlengelse av dette med hvordan AI...
4:24–4:54 påvirker forretningsmodeller og sånn. Og utfordrer det etablerte. Spennende. Vi skal se litt på Aker og Datacenter. Vi skal innom Hydro, Yara og Kongsberg. Så vi har mye spennende på tapettet, vil jeg si. Så vi får prøve å være litt disiplinerte. Litt av alt. Litt av alt. Hvis vi starter med de store, altså vi har Microsoft sin skytjeneste Azure.
4:54–5:24 Den steg med 48 prosent i Q3. Det er store veksttall vi ser rundt omkring. Er det et bevis på at AI-investeringene begynner å betale seg? Hvordan skal vi tolke disse veksttallene? Det viser seg hos flere av disse, med AWS-skytjenesten til Amazon.
5:24–5:43 Også til Google er forbøtt. Alle vokser jo voldsomt. Det er 50 prosent og 100 prosent vekst år over år. Så tydeligvis at de klarer å tjene veldig gode penger på AI og datacenter virksomheten sin.
5:43–6:09 der som i Norge, store børsutslag. Så det er tydeligvis litt trenden for tiden, at ting går enten veldig mye opp eller veldig mye ned. Det er nesten sjeldent at kursen ikke reagerer så mye. Men noen har da fått en veldig god reaksjon, og andre har fått litt slakt med en gang.
6:09–6:36 Google egentlig, hvor man er litt redd for. Men også flere av disse andre med Amazon som falt 8-9 prosent i etterhandelen. Så har jo den hentet seg inn, men det er litt usikkerhet rundt, og det som egentlig er grunnen til at de faller, er at de skal investere så mye i nye datacentre.
6:36–6:49 full køl på satsingen mot AI og litt det som er blitt frykten i markedet siste ukene er jo hvor god avkastning er det på dette her er det nok
6:49–7:13 penger der ute til å finansiere dette. Og er det betalingsvillighet hos forbrukere til slutt. Og så har det vel vært sånn at når langrentene og kapitalkostnadene har blitt så mye høyere den siste tiden, så er det jo dyrere å finansiere denne utbyggingen. Selv om disse er jo...
7:13–7:36 har jo en veldig god rating, og er jo kanskje de som kan klare å hente pengene i jelsmarkedet, så er det jo tyngre for andre og nye spillere. Så jelsmarkedet som skulle stå for mye av pengene inn i dette her, er jo litt mer lukket enn det var for ikke så lenge siden, så det er en dynamikk der.
7:36–8:03 Men folk er vel litt skeptisert at de faktisk investerer tittals og hundredals milliarder i året på dette. Og noen hadde kanskje håpte at de heller skulle backe litt av, og så er det heller uttalser om at de skal øke enda mer. Så 200 skal bli 250-300 årene som kommer fra hver av disse. Det er voldsomt store perløp. Det er jo litt vanskelig å ta inn over seg.
8:03–8:34 størrelsen og omfanget på dette. Men jeg får jo litt paralleller til .com og all den enorme fiberutbyggingen som skjedde på slutten av 2000-tallet. Er det noen paralleller nå mot det? Ja, eller det er absolutt paralleller. Flere likheter og mange som drar de likhetene. Og så er det også mange ulikheter.
8:34–9:03 Og så får vi se hva som blir avgjørende. Men en tydelig forskjell er jo at det egentlig er veldig stramt og egentlig en utfordring å få bygget så mye som de ønsker å bygge. Så de får sannsynligvis ikke investert disse store beløpene som de ønsker.
9:03–9:33 Men det gjør igjen at prisene på det de kan leie ut datacenterene sine for, de går jo bare opp og opp og opp. Det er jo opp 50 prosent på under et år på fire og gamle GPU-chipper. Og de nye, der øker prisene enda mer. Så inntjeningen, det var jo en interessant uttalelse fra Elon Musk som alltid er spennende å høre på. Han var jo på kålen til SpaceX på deres gutterrapport.
9:33–9:54 Han drev å snakke om at de siste avtalene de gjorde, det gjør at hele datacenterprosjektet betaler seg tilbake på under et år. Det har vært litt over et år var det i sommer, og nå er det under et år. Han snakket om at han kunne solgt den kapasiteten de nå selger.
9:54–10:21 flere ganger, for det er så mye interesse, og de har ikke nok absolutitet. De som skal bygge nesten mest neste to årene, han snakker om at SpaceX kanskje kan klare 20 gigawatt. Bare de. Bare til sammenligning, hvor mye er 20 gigawatt? I dag så har vi vel ...
10:21–10:50 Det var planlagt å bygges 20 gigawatt i hele USA bare i år, og så klarer man sannsynlig 12-13. Og globalt så hadde man kanskje tro på en røffelig 30, og så klarer man halvparten der også, fordi det er så vanskelig å få tak i den kraften du trenger, og infrastruktur, og reguleringer, og alt mulig.
10:50–11:18 Så det er jo store tall, men at da SpaceX alene skal stå for nesten det som USA hadde tenkt. For dette er jo et skikkelig boom år i år, opp fra mye lavere tall i fjor og året før. Og så klarer man ikke de 20 en gang, og nå skal SpaceX snakke om at de kanskje kan klare i hvert fall 13-14 som man sa de neste to årene, og potensielt opp mot 20.
11:18–11:48 Og det vil jo overgå alle estimater, men hvis han også klarer å tjene tilbake den investeringen på bare et år, så er det jo helt uørt. Og det er jo det som folk er så usikre på i dette her. Er det så god avkastning på det, eller er det ikke så god avkastning for de fleste andre? Ja, det må jo på en måte være et fremtidig etterspørsel. Og hvis det bygges så mye, vil det.
11:48–12:13 Er man liksom 100% sikker på at det er der? Ja, og det er det som er parallellen til fiber, hvor det ble overbygd. Og så har man jo trengt det, og man bruker det jo en dag i dag, men det tok jo mange år før etterspørselen kom opp på det tilbudet som da ble overbygd på den tiden. Men nå ser det jo egentlig ut som at etterspørselen er...
12:13–12:24 enda mye høyere enn de mest optimistiske prognosene på hva man klarer å bygge av tilbud på datacenteret. Fordi du har jo ski alene som bare fordi ...
12:24–12:50 Danske Bank og andre selskaper skal opp i skyen. Det vokser ganske mye. Det har jo vært et område som på en måte har vokst mye. Også før AI, vil jeg si. Også Microsoft og Amazon tjener. Så mye av dette er jo bare vanlig skylagring også, som vokser røffelig 10 prosent i år. Og det alene er jo 3 gigawatt. Og hvis du da i USA skal bygge ut, kanskje ender på 12 i år da.
12:50–13:18 Så sky er jo da en fjerde del av det alene. Og så har du Anthropic som ønsker å bygge 5 gigawatt. OpenAI ønsker å bygge 5 gigawatt. Så da er du egentlig oppe på hele det du klarer å bygge ut i år. Bare fra to spillere og skylagringen. Og så har du Meta i tillegg hos alle disse andre plus open source. Så det er veldig mange som trenger datacenter.
13:18–13:23 Og så er det egentlig, ser det ut.
13:23–13:49 som når man regner på det, at det bygges for lite. Men det er jo det som er det store spørsmålet. Er etterspørselen til Open AI Anthropic så sterk at de trenger det, eller er det vi som bomber? Så det er det som markedet driver. Ja, ikke sant? Og så er det jo så store tall, på en måte, og da blir det store utslag, ikke sant? Og det blir store utslag også. Men Anthropic i nessen var vel sånn sett et positivt datapunkt etter at man kanskje har blitt...
13:49–14:19 fått litt frykten over at det er vanskelig å jente pengene i rentemarkedet, så virker jo det som de faktisk ikke bruker så mye penger som man trodde. Ja, de feilet dem for å børsnotere seg. Søkte om børsnotering. Og da ga de jo veldig mye detaljer, og mye av det var egentlig veldig lovende. Ja, det overrasket egentlig mange på oppsiden, tror jeg. Men du hørte på den earnings callen til SpaceX med Elon Musk, og det ryktes jo.
14:19–14:37 En sammenslåing av Tesla og SpaceX. Hva vet du om det? Det eneste han sa var at han ikke ville være involvert i det, siden han er så stor eier på begge sider, og at jeg har oppnått noen kommenter.
14:37–15:04 Nei, det er vanskelig å mene så mye om. Han mener jo at Tesla i større grad er et humanoid robotselskap mer enn en bilprodusent. I hvert fall om noen år. Og det da passer med AI. Og at det er mye samarbeid på tvers. Men det er det en dag i dag. Og at det kan fungere selv om det er to separate selskaper. Ja, det kan det absolutt. Fungerer de bedre sammen, kanskje.
15:04–15:28 Ser man de siste videoene fra den nye versjonen av bilen, så er det jo mer rakett enn bil. Det er jo ikke noe tvil om hvor han vil. Det er vel Mars som står der fremme. Men det er jo ikke noe tvil om at AI gjør at vi endrer.
15:28–15:43 måten vi agerer på på internett. Vi gjør ting på en annen måte og etablerte forretningsmodeller er under press. Så har vi et selskap som Schibsted Håvard som
15:43–16:11 som jo er eieren bak Finn, og Blokket er vel noe tilsvarende i Sverige? Ja, vi driver online markedsplasser i Norden, men det er Finn som er den største og viktigste assetten. Kan du ikke bare kort gå igjennom hvordan de tjener penger, og hvorfor den etablerte forretningsmodellen er litt under press nå? Ta Finn som et eksempel for hele spacet, så er det jo ...
16:11–16:39 Egentlig tre vertikaler de tjener penger på. Det er eiendom, eiendomsannonser, bilannonser og jobbannonser. Det er egentlig der de tjener pengene sine. De tjener ikke penger på at jeg selger skoene mine? Nei, de prøver, men det er liksom ikke det som velter Lasse. Så er jo ikke sånn spørsmål eller narrativ i markedet. Det er om disse online-markedplassene har de fått sin plass i solen i fremtiden, eller har de ikke?
16:39–17:04 Jeg har jo ikke svar på det, men jeg liker å se på ytterpunktene, for sannheten er gjerne et sted mellom. Si bare case da, altså hvis man er skikkelig negativ, kan du si at når man i dag skal kjøpe et hus, så går man på fin.no og sjekker hva finnes og så videre. I fremtiden så kanskje man har en agent som du spør.
17:04–17:31 Du spiller Claude direkte, spiller chat, og så får du opp de annonsene du har lyst til å se på, eller som er relevant for deg. I et sånt scenario er markedsplassen litt irrelevant. Så lenge annonsene finnes et sted på nettet, om det er på eiendomsmeglerens hjemmeside, eller om du har laget din egen side selv, så lenge agenten din finner den. Så hvorfor skal du bruke penger på fin.no fra listen der? Det er det ene ytterpunktet.
17:32–18:01 Andre hyttepunktet er jo at AI er en kjempe mulighet for aktører som Schibsted. De drifter jo en stor IT-plattform. Noe vi har lært er jo at AI er ekstremt god til å programmere. De trenger jo færre ansatte, rett og slett. Det er veldig store besparelser de kan gjøre hvis de drifter mye mer effektivt.
18:01–18:30 positivt med AI kan jo være at det er lettere og raskere å få produktene til markedet. Noen av strategien til Schibsted er jo hvert år øke prisene. Hvert år går de til egnomsmegleren, går til bilforhandleren og sier at kjære kunde i år er prisene 15% høyere enn i fjor. Det er lettere å gjøre disse prisøkningene hvis du samtidig kommer med nye produkter som AI lettere gjør.
18:30–18:45 at det kan være at på boligannonsen så kan du pusse opp ved bilder på en måte, se hvordan ulike stiler ser ut og så videre. Men det er jo sånn at du var jo litt inne på en ...
18:45–19:11 agent, eller hvis jeg skal kjøpe et kamera da, men bruk det som et eksempel. Så ok, så sjekker jeg kanskje fem nettsider eller et eller annet. Hvis jeg spør en agent, så sjekker jo den tusen nettsider. Og den bryr seg jo ikke på en måte om det kommer fra Finn, eller om en eller annen produsent bare har lagt ut og sier vi selger det til denne og denne prisen.
19:11–19:37 Så det er vel på en måte... Ja, det er høyst. Det er jo det som er problemstilling. Hvis du ser på aksjekursen, så har jo den falt 40 prosent siden toppen i fjor. Så markedet har jo tatt innover seg at det er en risiko for at forretningsmodellen ikke står seg over tid. Helt klart. Det er litt det med at man skifter litt...
19:37–19:59 Eller at det kanskje er litt sånn to camper, og så skifter det litt på hvor mange som er i den ene campen og den andre. Det er jo det man ofte ser mange steder nå, fordi man er veldig usikker på. Det er jo samme med Alphabet eller Google. Jeg ser det samme der hvor de egentlig hadde en veldig god reise lenge på børs siste tiden, fordi man trodde at ...
19:59–20:26 De kjenner forbrukeren så godt at de kan tjene mye mer på annonseintektene sine. Fordi de har kjennskap til hva du liker å søke på på YouTube. De har kontoene dine på Gmail og diverse. Alt det kan de bruke til å selge annonser som er mye mer spisset mot deg. Da vil den annonsøren betale mye mer.
20:26–20:56 Det er litt inntjening derfra. Så det var det positive, men nå er man mer sånn, men hvis agenter skal gjøre shopping, så trenger man ikke å drive med så mye annonsering inn mot deg kanskje, fordi agenten bare styrer i bakgrunnen uansett. Så det er litt den campen som er nå som gjør at aksjonen der har falt veldig mye i siste månedene. Så det skifter fort her. Samme ser man litt i Schibsted. Schibsted sier jo selv at trafikken fra disse agentene er under en halv prosent i dag.
20:56–21:23 Du ser det jo ikke i dagens tall. Men det er jo ikke det som er case. Det er fryktene for fremtiden som er der. Det har jo vært nærmest en eksponensiell vekst i hva disse modellene kan få til de siste årene. Så hvis du bare ser et år eller to fremtid, gjør analys på hva du vet i dag, det er jo litt skummelt. Du vet jo ikke hvordan det ser til to år.
21:23–21:42 Vi er jo nøytral aksjen i våre portefølger. Jeg er ikke helt sikker på hvilken vei det går. Jeg synes utfallsrommet er stort på begge sider, og jeg har ikke en veldig overbevisning den ene eller andre veien.
21:42–22:11 Men det er jo som du sier at det byr jo også på muligheter. Ja, definitivt. Og det gjør det jo for de fleste selskaper. De modellene er jo ikke bedre enn de dataene de har trent på. Finn eller Schibsted vil jo da svare at de har jo de beste dataene. De har jo brukere som er logget på via BankID. De vet jo hvem brukerne er. De fasiliterer jo også transaksjonen. Så de vet jo at det faktisk har skjedd en transaksjon over hvilken pris.
22:11–22:25 det skjedde på, ikke sant? Så det har mye data som de kan bruke, så Schibsted sitt svar at de kan lage en mye bedre brukeropplevelse enn det en generell språkmodell kan gjøre. Og kanskje noe av dette med sikk...
22:25–22:53 Sikkerhet og tillit vil jo være noe som er viktig, at forbrukeren har tillit til den motparten den faktisk gjør en transaksjon med. Jeg tror det er fint at det enda er relevant om ti år. Men jeg er jo begynner å bli gammel. Håkon er jo ti år yngre, kanskje du har. Det er det som er vanskelig. Det handler veldig mye om tillit. Skal du selge huset ditt, er du avhengig av Finnplattformen, for det er der alle er.
22:53–23:17 og det er der du stoler på at kjøperen ligger, eller tør du å bare lage en hjemmeside som du får an i agenten din til å lage med å putte inn masse bilder og den ser kjempefancy ut, og så klarer LLMN å søke seg frem til den. Stoler man på det, så kan det være noe at man ikke trenger Finn. Det er jo interessant å se bare noe.
23:17–23:45 Til og med på TikTok så har man kunnet begynne å shoppe direkte og sånn. Så ting endrer seg jo helt fra, det er ikke mange som har sett for at jeg skulle skje der for bare noen måneder siden. Så ting går veldig fort. Jeg merker også selv at jeg begynte å bruke en app som heter Instinct til å gjøre litt sånn shopping. Vi har snakket om den på podcasten her før. Og den finner jo enkelt frem, og den bryr seg jo ikke om det er Finn eller hvem det er som annonserer den.
23:45–24:08 Det er spennende å se hvordan dette vil spille seg ut fremover. Hvis vi ser på et annet norsk selskap som er eksponert mot denne store datacenter-trenden, så er det jo Aker via Nscale. Vi kan jo kanskje løfte blikket litt.
24:08–24:37 Se på Norge som en datacenter-leverandør, eller produsent. Hvis du bare kan starte med å si hvorfor er Norge velegnet til det? Klima er viktig, og strømpris er kanskje de viktigste tingene der. Samtidig som vi har ganske stabile rammer, selv om det nå blåser litt fram tilbake om vi skal...
24:37–24:54 plutselig bare sette en pause eller sånne ting. Sånn er det i de fleste landene akkurat nå, hvor det er litt usikkerhet og en del som er i en kamp hvor man ikke ønsker datacenter fordi det dytter jo strømprisen.
24:54–25:23 Mens andre er veldig for fordi det er stor verdiskaping og mange arbeidsplasser. Skaper et ben å stå på når vi ikke skal hente opp olje lenger. Ja, det er jo en energinasjon og tjent godt på det. Enten det er gjennom fossil energi eller mye fornybar energi som vi har kunnet gjøre til aluminium og tjene godt på det.
25:23–25:44 Jeg kan tjene enda mer på å gjøre om den kilowattimen man produserer i strøm i stedet for å eksportere den ut eller andre ting. Det mest verdifulle du kan gjøre med den nå er å gjøre noen til regnekraft i et datacenter og så selge det. Så burde man ikke gjøre det i stedet for å bare...
25:44–26:09 eksporterende ut, og at andre skal sende det over grensen til det. Og så er det de som tjener på å få arbeidsplassen og ringvirkningene. Akkurat det er et veldig viktig perspektiv, tenker jeg. Vi som ønsker Norge godt og mest mulig verdiskapning her, ser jo litt på ...
26:09–26:22 både på den måten og når man også da ser for eksempel da Nscale sitt datacenter oppi som bygges nå i Narvik, 230 megawatt. Så lite sammenlignet med de 30.
26:22–26:47 til 20 gigawattene som 1300-2000 megawatt versus 230 som Nscale i Narvik. Så det er jo smått sammenlignet med totalen, men stort i norsk og nordisk standard. Og der er det jo nå flere tusen arbeidere.
26:47–27:03 på site. De skal ha første byggende i drift nå på vårparten rundt rett før påske. Og ser man på hvilken by som har hatt størst boligprisoppgang i 2026.
27:03–27:31 Så er det Narvik. Det har ikke skjedd på mange år. De har hatt netto fraflytting i år etter år, og nå plutselig er det tilvekst av folk. De er jo veldig pro, nettopp av den grunn, men feirer jo dette med kake og det som er. Ja, det er klart det. Men dette er jo et datacenter. Er ikke det bare noen maskiner som står der og putrer, og så trenger det så mange ansatte? Ja, og det endrer seg en del bare i løpet av fem år.
27:31–28:00 5-6 år siden snakket man om en halv arbeidsplass per megawatt. Altså 230 ble 115 arbeidsplasser. Nå snakker man om en generell i bransjen. Litt over 200 pluss. Fordi det snør og er litt avskjønnslinjer, så trenger man litt mer vektere til å passe på og snømåkere og sånne ting. Så de trodde det.
28:00–28:19 Jeg tror kanskje det blir opp mot 300 på det dalsentret der på 230 megawatt. Alene. Og så skal det jo det håndteres, så ringvirkningene blir jo enda litt større. Det sprer seg utover. De må handle på butikken og de må klippe håret. Ikke sant? Og de planlegger å doble.
28:19–28:43 dobler størrelsen der i løpet av noen år. Hvis de får mer kraft, så da kan det jo bli 500 ansatte, og så har man jo flere sånne. For Narvik er jo 230 betydelig i tilvekst, og ser man da totalt sett, så er det jo arbeidsplasser her. I hvert fall når man tenker på ringvikningen, og spesielt under byggetid, selv om det ikke er en alt for lang periode.
28:43–29:11 så gjør det at for eksempel boligprisene skyter i verre fordi man trenger i stedet å bo og forske og handle maten og det som er i den perioden. Hvis AI etter spørselen skuffer og ikke er der i fremtiden, har man da bygget noe som man ikke trenger, eller er det alternative bruksområder? I hvert fall ikke i Norge hvor det er såpass attraktivt å bygge det.
29:11–29:33 Ja, altså avhengig av hvor du sammenligner med, men sammenligner man med de typiske steder i USA, så er det jo 20-30% mindre strømbehov for det samme datacenteret, fordi det er kaldere klima. For det er jo egentlig, det du bruker strømmen til, er jo å kjøle ned datamaskinene, trippene.
29:33–30:00 Og er det varmere, så må du ha mer strøm til kjøling, enkelt og greit. Så der oppe hvor det er ganske stabilt kaldt klima, trenger du mindre strøm. Det er en stor fordel. Pluss at strømprisen også er av det laveste du får i den vestlige verden. Så de to sammen gjør nok at, og det har Microsoft også uttalt, som er kundene her, er at uansett så vil nok Narvik og typisk norske...
30:00–30:25 prosjekter være de som uansett prøver å ha høyest mulig forbruk fordi at de er de mest effektive og de billigste å kjøre. Så der vil man ha de beste GPU'ene og alltid kjøre uansett hvordan etterspørselen er. Så det vil nok bli bra å kjøre i Norge uansett. Og så er det andre prosjekter som blir... Taperne hvis etterspørselen ikke er der.
30:25–30:54 Det høres jo veldig bra ut. Nscale som bygger disse datacenterne, de har også søkt om børsnotering i USA. Ja, på New York børsel. Er det jo krevende klima, vil jeg si, som vi var inne om i sted, høye kapitalkostnader. Hvordan har det påvirket etterspørselen etter Nscale?
30:54–31:21 Utenfor at de fortalte at de hadde søkt om børsnotering, det fortalte de da i september. Så da var det vel sannsynlig at de kom til å gå på børs i midten av oktober. Så har ikke det skjedd. Så skiller de på to grunner. At de måtte svare på noen ekstra spørsmål som myndighetene hadde der borte.
31:21–31:49 Også at det er litt mer, eller ikke beste børsklima, så kanskje de var litt for skjene at det hadde vært litt tidligere så kunne det gått i det vinduet som var der. Nå blåser det litt mer, men det ryktes. De er jo egentlig i en sånn stille periode, så de kan ikke si noe, egentlig uttale seg mens de har etterdrydd og offentliggjorde den søkingen i september. Så det har vært veldig lite fra.
31:49–32:03 selskapet, men det er noen som sier at jeg har pratet med noen som sier at de fortsatt har planer om å gjøre det i år. Og da skjer det nok før desember, så det blir spennende å se.
32:03–32:25 Aker rapporterer i morgen, og da med CEO Eivind Eriksen i styret, så tror jeg ikke de heller kommer til å si så mye. Nei, det er ikke store forventninger til hva de discloser i morgen. Nei, der blir det andre ting de kommer til å uttale seg om. De har jo solgt Cognite, hva skal de pengene brukes til og sånt. Det blir jo spennende å følge.
32:25–32:46 Og så får vi hele bare vente og se på om det åpner seg et vindu igjen. Men tippe heller at det kanskje blir noe at Anthropic som er en så stor kunde av Nscale, at det blir lettere hvis Anthropic går på børs først, viser at de får inn de pengene og at det blir en positiv event. Og så kommer kanskje Nscale kort tid etter det.
32:46–33:14 Det er det jeg vil tippe sånn ting ser ut nå. Vinnene blåser fort frem og tilbake, så vi får bare følge med. Veldig bra. Nå har vi snakket mye om AI, men det er jo en annen stor driver for finansmarkedene for tiden, og det er jo det som skjer i krigen i Iran og Hormuzstredet, og som påvirker energiprisene.
33:14–33:37 både rålige og raffinerte produkter og det hele. Og der har vi jo to norske selskaper som er veldig eksponert mot energipriser, både Hydro og Yara, som du følger tett, Håvard. Du starter med Yara for eksempel. Kanskje starte å si hvorfor de er så eksponert?
33:37–34:06 Yara driver jo med Gjødsel. Yara driver Gjødsel og Hydro produserer aluminium. Nå er det jo sånn at begge sektorene er jo avhengig av Midtøsten. Aluminium er jo, altså Midtøsten er en stor produsent av aluminium, og også Gjødsel. Så når det ble stengt, så ble det jo knapphet på de brytningene i markedet. Og for å ta historien, så aluminium startet året på 3000 dollar, og fikk opp til 3008.
34:06–34:37 Og så har det kommet tilbake til 3000 år, og samme reiser er egentlig gjødsel. Hvis du ser på Urea, som er den mest brukt gjødselen i verden, som ofte setter standarden på nitrogenprisene, så har den gått fra 400 opp til 900 og tilbake til ca. 400. Så det har vært en berg- og dalbånd. Det har ikke vært som olje som har holdt seg høyt i perioden, så det har kommet ned.
34:37–35:02 Dynamikken for Yara og Hydro er litt forskjellig. Hydro har i veldig stor grad låst inn sine energikostnader. I Norge har de smeltverkene. Kanskje 10 prosent av Norges strømforbruk går til Hydro og smeltverkene. Men halvparten av kraften eier du selv, og andre halvparten har du lange avtaler.
35:02–35:31 Så det uroende mistet, jeg har bare hørt at alminenprisen har økt opp, men det har ikke påviklet kostnadene i veldig stor grad. Det bildet er litt annerledes for Jara, fordi gjødsel, veldig enkelt forklart, er at du tar gass, lager ammoniak, og fra ammoniak lager du urea. Så du kan godt leve med høye gasspriser hvis du får det igjen på urea-prisene, og vice versa.
35:31–35:58 Men akkurat nå er prisene på gass i Europa såpass høye at det ikke lønner seg å produsere urea i Europa. Det er spredden gass til urea som er viktig, og ikke de absolutte prispunktene. Men Hydro har store produksjons...
35:58–36:25 linjer i Europa som de da liksom lagt ned, eller hvordan har de... Yara mener du? Ja, ja. Det som er fordelen til Yara da, er at de store fabrikken deres er plassert med tilgang til havner. Om det var bevisste valg en gang i tiden, eller om det er tilfelligheter, det vet jeg ikke. Men det gjør at du kan importere ammoniakken.
36:25–36:55 i veldig stor grad. Så hvis gassprisen i Europa er for høye, så kan du importere ammoniakken fra USA for eksempel. Så mens andre produsenter i Europa må bare stenge dørene fordi de går med tap, så kan Yara fortsatt produsere med billig ammoniak fra USA. Så det er jo et kjempe konkurransefortinn som en europeisk
36:55–37:23 i det europeiske markedet. Hvis vi løfter blikket litt. Nå har den krigen i Iran pågått siden februar. Det var det jo ingen som trodde i februar, at den skulle vare så lenge. Hva tenker dere om fremtiden der? Nå er det jo også mellomvalg i USA.
37:23–37:52 Vi trodde jo, når det skjedde i februar, så trodde vi aldri det skulle vare så lenge. Og så har man liksom gått fra å tro at det snart går over, til å si at det er situasjonen. Altså ta et bett på at det gjenåpner i morgen eller neste kvalg. Altså det, da tror du det går av skoene rett og slett. Så vi får holde oss til det stengt, og så får vi heller se på det fundamentale som det er. Og aluminiumsmarkedet har jo vært i underskudd i år.
37:52–38:23 på grunn av Hormuz, men det kommer ny kapasitet i Asia for eksempel. Det kommer kapasitet i Afrika. Det er en forventning av at midtøsten også kommer noe tilbake. Så neste år er det forventningen at det er et overskudd av aluminium. Så det lover jo ikke godt for aluminiumsprisen i så fall. For Jara sin del er det kanskje litt mer spennende, for der går man inn i sesong. Når trenger man nytt og gren, det er når plantene vokser.
38:23–38:45 Og det er jo ikke nå, hvis vi ser ut av vinduet her, så er det ikke akkurat mye vekst. Så nordlig halvkule, altså Nord-Amerika og Europa, trenger gitt seg en februar, mars, april. Da må de begynne å kjøpe snart. Så der kan det stramme seg til, all den tid det ikke åpner i Hormuz.
38:46–39:06 Når denne episoden slippes, så vet man jo resultatet fra meldenvalget. Det vet ikke vi nå. Det blir spennende å se hvordan det der også går. Men jeg synes jo, det virker jo som at ...
39:06–39:36 Hva skal man si? Markedet fungerer jo relativt godt. Eller, altså sagt på en annen måte, hvis du hadde før Irankrigen tatt ut 20 millioner fat olje av verdensmarkedet som man tenker gå igjennom der, så ville jo oljeprisen vært mye høyere. Ja, altså det har jo gått bedre enn det man ser for seg. Både olje, alminium, gjetsel. Men som sagt så er jo situasjonen lettere for gjetsel og alminium, fordi...
39:36–39:59 Ja, det produseres volymer i Hormuz, men det er ikke de 20 prosent som er på olje. Alminium- og gjødselsmarkedet er veldig avhengig av Kina. De er veldig store produsenter og store forbrukere, så om de plutselig eksporterer litt mer, eller ikke har veldig mye å si for markedsinomikken. Bra.
39:59–40:18 Det er krig i Midtøsten. Det er krig i Ukraina. Det er mye kriger. Og det er mye snakk om forsvar. Og der er det jo et norskt selskap som på en måte, dessverre får man vel nesten si, står liksom midt.
40:18–40:46 i Smørøya. Og Kongsberg nevnte du jo så vidt her at de har levert kvartalsresultater og det har vært store utslag positive, selvfølgelig. Der også. Men jeg vet ikke hvor vi skal starte, Håkon. Hvor lenge kan dette vare? Den oppgangen som Kongsberg har sett. De siste årene også. Ja, det er det. Jeg får håpe at det ikke...
40:46–41:16 Krigene varer så mye lenger. Men bakteppet er jo tragisk. Samtidig er det fine med dette, eller positive, at Kongsberg leverer produkter som gjør at forsvarsnevnen til landet blir betydelig bedre enn de kunne vært. Så uten Kongsberg hadde ting sett enda værre ut.
41:16–41:42 Se sånn på det også. Vi har et norsk selskap som leverer verdensledende teknologi innenfor visse områder. Et norsk industrieventyr. Det er jo virkelig det. Absolutt. Som brukes nå aktivt i de krigene for å forsvare sivilbefolkning blant annet.
41:42–42:11 Så det hadde vært mye større skader uten Kongsberg. Og jeg var der på fabrikken deres ute i Kongsberg for noen måneder siden. Og det var nesten først da jeg tok inn over meg hvor imponerende produkter de egentlig lager utifra kallet lille Norge. Det er ganske rått å se produksjonen.
42:11–42:37 og sluttproduktet, og hele tiden ny innovasjon og forbedringer, og hvordan de har da kontakt med folk nede i Ukraina. På Signal har de kanaler hvor de får meldinger om ting som ...
42:37–43:00 de skal forbedre, eller som Kongsberg kanskje kan fikse hvis det er noe sånn softwaregreier, eller ideer til noe som kan gjøre at ting blir enda bedre om kort tid. Så det er liksom hele tiden en dialog der som gjør at utviklingen nå går enda fortere enn gjorde når man ikke, ja, når man...
43:00–43:23 egentlig bare teste produktene på en prøveskytingsbane en gang i året. Nå får man daglig feedback. Bare i wartime, altså det er liksom innovasjon. Ja, det går i hvert fall mye fortere. Og så har Kongsberg vært veldig flinke til at de bygde opp kapasiteten for allerede mange år siden. De gjorde seg klare til at
43:23–43:43 at man skulle ha muligheten til å levere flere missiler spesielt. Så både Norgefabrikken ble utvidet i stor grad, og så satte man også i gang bygging i Australia og USA, slik at man kunne levere mye mer. Så der så de jo tydeligvis, selv om ikke de visste at det skulle bli krig, så mente de at ...
43:43–44:07 at investeringer i sånt materiale var blitt for lavt, og at Kongsberg hadde nå produkter som var så ledende at de kom til å bli behov for, uansett om man bare skulle ha det på lager eller ikke. Ja, for det er egentlig et spørsmål jeg har, at det ordrer reservene til Kongsberg er jo på 174 milliarder, eller hva det er for noe.
44:07–44:28 Og da vil man jo alt annet like tenke at da må man på en måte produsere mer, men de har egentlig forberedt seg. Ja, så de klarer til å levere på det. Så ser man, det er jo helt spinnvilt, men nå ser det ut som at fra omsetningen de hadde i 2025, altså i fjor.
44:28–44:52 til en omsetning de skal ha neste år, så vil de mer enn doble den, kanskje opp mot 120-130 prosent, bare på to år, så skal de klare å levere og selge overdobbelt så mye. Og det er jo nettopp fordi at de nå produserer så mye mer, fordi at de har bygd den kapasiteten til å klare å produsere mye mer.
44:52–45:22 Og det har de veldig god kontroll på. Jeg prater med fabriksjefene i Kongsberg, og de har en sånn masterplan, som de kaller det, som de er veldig, veldig trygge på at de skal klare å levere. Og da leverer de på de ordrene de har fått. Og det er deres viktigste prioritet, det er å levere på tid. For det er det mange av konkurrentene som ikke gjør. Og det gjør at Kongsberg blir valgt i en del,
45:22–45:36 ha bedre produkter på visse områder. Og så er det ekstra fokus nå på at underleverandørene også klarer å levere for den masterplanen som ligger noen år fram i tid. For de også må jo egentlig bygge opp.
45:36–46:05 kapasiteten, sånn at man klarer at det ikke blir, selv om Kongsberg har folk nok, og kapasitet nok er det noe, ikke sant? Det er en eller annen komponent som mangler. Så det er hovedfokus, men det er de veldig trygge på at vi skal levere. Og vi fikk veldig inntrykk av at den masterplanen er det som har dannet grunnlaget for det 100 milliarder omsetningsmålet de har i 2029.
46:05–46:33 Og så virker det nesten som at det kommer sannsynligvis ting litt på toppen. Det er i hvert fall som det pleier å gjøre. Og fikk også inntrykk av at masterplanen er de kjempetrykk på. Og så klarer de nok å tvike på ting og optimalisere og effektivisere sånn at de kommer opp litt på oversiden. Fordi at etterspørselen er enda større enn det de klarer å produsere i masterplanen. Ja, og den vil nok også holde seg ettersom...
46:33–46:50 Landene på en måte rett og slett trenger mer. Selv om krigen blir slutt, så vil man bygge opp, fordi blir Ukraina-Russland-krigen slutt, så frykter alle europeiske land for om de er neste.
46:50–47:19 Da vil man nesten bare investere enda raskere, fordi at man skal bygge opp materiell til å ha, sånn som vi i Norge. Vi har ikke en fantastisk forsvarsevne i dag. Nei, ikke sant. Og det er absolutt mulig å se for seg at Russland kunne vært interessert i å angripe Norge. Så blir det slutt i Ukraina, så tror jeg nok Norge også hadde økt sin investering. Ja, kjøper noe mer kultro og krutt, på en måte. Ikke sant? Kanskje ikke akkurat det. NASAMS og missiler.
47:19–47:41 Ja, jeg skjønner. Men hvordan er konkurransesituasjonen? Saab er jo et svensk industrikonsern som er litt i samme business. Hvordan har Saab gjort det til sammenligning med Kongsberg?
47:41–48:02 og gjør det også veldig bra, og har jo hatt god vekst, selv om Kongsberg vokser nesten dobbelt så mye. Så prisingen er faktisk, tar man pris del på inntjening, så er den litt over for Saab.
48:02–48:31 Neste års inntjening er det vel 31 versus 33, Kongsberg mot Saab. Men siden Kongsberg vokser såpass mye og vokser da inntjeningen, så vil det i 2028 bli en større forskjell. Da er det vel Kongsberg på 23, men Saab holder seg på 28. Så Saab ser jo dyrere ut og har jo også hatt en veldig god utvikling og mye av deres produkter også som trengs i krig, men er nok også mer eksponert for endring i det.
48:31–49:01 si om Ukraine-krigen hadde det tatt slutt, så er det nok bare 3 prosent av omsetningen til Kongsberg som blir borte over natta, mens for Saab er det nok større også. Men også et veldig godt selskap, selv om jeg mener at Kongsberg er et enda bedre teknologiselskap som har fremtidens teknologi, mer enn Saab som er veldig relevant i dag, men om 10 år så tror jeg Kongsberg har enda flere produkter som er relevante, både fordi at de
49:01–49:25 er ledende under undervannsteknologi, og også i space, mye mer enn det er sabber. Spennende. Får bare legge til at dette er ikke noe investeringsråd. Dere følger selskapetett. Vi har betydelig eksponert i Kongsberg i fondene, og det har vært en veldig bra bidragsskipter. Vi tror det skal fortsette.
49:25–49:44 Veldig bra. Vi er nødt til å gå inn for landing. Nå har vi vært igjennom veldig store AI-trender og noen av de selskapene som er blant de største spillerne der, både internasjonalt og i Norge.
49:44–50:11 litt energi, Hydro, Yara og nå Kongsberg. Så vi har liksom dekket de store driverne i markedet for tiden. Så det er bra. Tusen takk for at dere var med, begge to. Og tusen takk til deg som hørte på. Vi er tilbake om to uker med et nytt spennende tema. Og Dagsaktuelt ikke minst. Så takk for at du hørte på.