Automatisk transkripsjon. Det kan forekomme feil.
0:01–0:37 En podcast fra E24. Kan Norges Bank gi oss en ny renteøkning i julegave? Torsdag kommer en ny rentebeskjed. Prisveksten er fortsatt plagsomt høy. Men kronen har gjort et voldsomt comeback. Kan det faktisk redde boliglånskundene fra enda høyere rente? Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Carnegie. Velkommen tilbake til E24-podden. Tusen hjertelig takk.
0:37–1:05 For nye lyttere vil jeg anbefale vår forrige episode sammen. Den kom tirsdag, og da snakket vi om mellomvalget i USA og hva det kan føre til. Men det skjer mer denne uken, Kjersti, så definitivt. Vi har et rentemøte onsdag, og annonseringen kommer fra Norges Bank torsdag klokken ti. Hva er du mest spent på rundt det de kommuniserer? Det er jo et såkalt mellommøte. Vi får ingen ny.
1:05–1:19 Vi får ingen ny rentebane, altså såkalt renteplaner flere år i frem i tid. Men det kan jo komme hint i det materielle de sender ut, og i det sentralbanksjefen sier fra scenen 10.30.
1:19–1:43 Nå har det vært flere rentemøter det siste året, inkludert det som var i september, som har vært ulidelig spennende. Og dermed har vært utrolig usikre på utfallet, og må jeg si også, helt ærlig, tatt feil ved flere anledninger. Så det har vært veldig spennende. Nå er det lite.
1:43–2:06 jeg er veldig spent på i forbindelse med dette rentemøtet. Det er fordi dette er et typisk trå vann-rentemøte. Det har ikke kommet sånn kjempemøte ny informasjon, sier jo da septembermøtet, som var en gyser, der de la frem både sin egen plan om å da, ja de hever jo rento i september, og hever rentebanen.
2:06–2:31 Og de sa jo det at mest sannsynlig så blir rente liggende på dette nivået. 4,5 prosent er i god stund. Men rentebanen viste jo at det var litt oppsiderisiko i rentebanen. Så det er en liten sannsynlighet baka inn i den rentebanen for at det kommer en heving denne veken. Og de la jo mest vekt på den risikoen i det mer verbale når de skal snakke.
2:31–2:58 om risiko, at vi vil ikke legge særlig vekt på risikoen for at hvis vi får inn informasjon om at inflasjonsutsiktene kan være høyere enn det vi akkurat nå ser for oss, så vil de være klare til å møte det med ytterligere rentehopp. Men hovedplanen var at rente skal bli liggende på 4,5 prosent i en god stund. Og etter det så har vi
2:58–3:25 Vi har fått inn informasjon som jeg kan snakke om, men det er ikke sånn at det nå ser helt annerledes ut. Og ikke minst da, og viktig for signaliseringen, Norges Bank har ingen som helst nytte av noe å begynne å endre de signalene, noe særlig. Så jeg ser ikke helt for meg hva godt det skal komme ut av at Norges Bank nå gir kromspring i kommunikasjonen.
3:25–3:54 relativt beskjedent med ny informasjon. Det er jo desember som nå blir neste mer viktige mileperl for utsending av eventuelt nye signaler. Ja, og la oss gjøre det helt klart. Vi hadde vel omtrent fått hjerteinfarkt hvis det ble en heving nå. Det hadde vært svært sjokkerende. Men det kan altså komme litt hint rundt renteannonseringen 17. desember, nøyaktig en uke før julaften.
3:54–4:24 Dette er vel ikke helt av ord at det faktisk kan bli en eventuell endring der, eller? Nei, og om det blir endring, så blir det jo heving i så fall. Og sånn som vi ser nå på tallene som har kommet inn, og informasjonen som har kommet inn, så vil jeg jo kanskje si at risikoen for en renteheving, som vi oppfatter som tydelig etter stedet, etter å ha lest signalene fra septembermøtet,
4:24–4:47 Men den risikoen virker nå lågere enn det vi oppfatter at den gjorde i slutten av september. Og viktigste årsaken til det er kronekursen. Kronekursen er omtrent 3% sterkere nå enn Norges Bank late grunn i sin pengepolitisk rapport. Det er utrolig viktig for Norges Bank sin inflasjonsbekjempelse, og de vil jo da...
4:47–5:08 har veldig stor nytte av at den forblir på dette nivået. Så det vil jo være veldig ønskelig å bidra til det. Og så kan en jo stille spørsmålstegn ved ok, hva er det som har ført kroner så sterkt? Jo, det er jo oljeprisen da. Så det er jo noe som at oljeprisen og gassprisen holder seg høy.
5:08–5:37 det er jo noe som også har inflasjonsdrivende effekter. Så det må man ha med oss for det første gang. Det er litt vanskelig å få en pose og sekk her, ja. Vi får også ringvirkningseffektene etter hvert av at energiprisene stiger og holder seg høye. Det vil også virke inn på vår inflasjon, både direkte og indirekte, og via utlandet og så videre. Så det er med på å øke inflasjonsrisikoen.
5:37–5:52 så er det veldig viktig at nettopp de drivkreften der er en veldig viktig grunn til at krono har styrkastingen en god del. Og der får vi da dra ihjel på inflasjonsfronten, fordi den direkte effekten, det blir billigere å importere utlandske varer, fordi...
5:52–6:19 Ja, det koster mindre norske kroner å kjøpe det. Så det blir billigere. Og så har du også den indirekte effekten inn mot lønnsoppgjør neste år, som jo er veldig viktig i Norge. Skrumpe litt av den lønnsomheten som har vært så veldig høy i eksportsektoren. Da blir det også mindre grunnlag for veldig sterke lønnsoppgjør, som har vært hovedgrunnen til at vi har høy inflasjon og veldig gjenstridig i forhold til andre land. Så den sterke kronokursen er...
6:19–6:36 Veldig viktig. Men det som er litt skummelt med den sterke kronokursen er jo nettopp det at den kan jo også reverseres veldig lett hvis vi får, og det håper vi jo på, en løsning i Midtøsten. Så hvis vi får en normalisering av, ja.
6:36–7:11 tilbudet av olje og gass, så kan jo oljeprisen falle mye tilbake, og gassprisene faller mye tilbake, og da vil det være naturlig å se for seg en vesentlig svakere kroner enn i dag. Og da er den drakkraften på inflasjonsfronten vekket. Men enn så lenge, veldig viktige medier for Norges Bank, og en viktig grunn til at vi nå føler oss styrka i tro på at dette er rentetoppen. Og her i snakkende stunden, Kjersti, så har vi faktisk ikke kronen ligget på
7:11–7:36 sterkere nivåer mot handelspartnernes valuta siden 2022. Og dette kaller vi jo den såkalte I44-indeksen. Den måles da mot nettopp 44 handelspartnere. Selvfølgelig teller jo euroen veldig tungt her, men nå er jo dette her rimelig påfallende. Vi ser altså at kronen er mye sterkere enn Norges Bank ventet seg.
7:36–7:57 Og når vi begynner å se på hvordan den har gått mot euroen og dollaren bare den siste måneden, så er det jo sjelden du ser så sterke bevegelser i valutamarkedet. Så dette er vel også det vi er mest spent på, hva Norges Bank kommenterer rundt på torsdag. Kronen er overskriften nå, er det ikke det? Jo, og det er...
7:57–8:26 kan ikke få understreka nok hvor viktig den er for inflasjonsbetjempelsen. Så det kommer selvfølgelig til å bli kommentert at kronekursene er sterkere, og det bidrar til å dempe inflasjonsutsiktene. Men vi er jo da, som sagt, veldig avhengig av at den styrkelsen varer ved for at du skal få en sånn meningsfull effekt inn på inflasjonen. Og der har vi jo gjerne en tommelfingeregel også, Kjersti, ikke sant? At hvis en valuta går sånn eller sånn, så tar det gjerne
8:26–8:52 6-9 måneder før du virkelig ser effekten på redusert eller økt importert prisstigning, for det tar tid før importørene, butikkene endrer sine priser etter valutasvingningen. De har gjerne kontrakter som løper 6-9 måneder fremover i tid. Ja, det stemmer. Så det er jo litt forskjellig, for av og til kan de være litt kjappere oppe, og så kan det jo også hende at den er litt treggere til å ta priser med.
8:52–9:14 Nei, det må vi også ta høyde for det. Men i alle fall rettingen er grei, og for Norges Bank nå, jo lengre kroner holder seg på dette sterkere nivået, jo bedre er det for inflasjonsbekjempelsen. Og da må de jo bidra selv, og de mener jo selv at nettopp det, at rentene her hjemme er ...
9:14–9:31 i forhold til mange andre land. Det bidrar til, den er med i miksen, til å bidra til at kronokursen nå er sterk. Og det tror jeg også at de har rett i. Selv om oljeprisen nå har virkelig øvertatt, dette er hoveddrivende driveren, men det er viktig at Norges Bank nå ikke ...
9:31–9:58 ødelegge denne utviklingen ved å signalisere for eksempel at nå kan en for eksempel begynne å kutte rentene på grunn av kronekursen. Det vil være helt utelukket, ikke sant? For da kan de sette dette i fare. Og det er jo sånn at i løpet av denne perioden nå i det siste som du beskriver der kronekursen har styrket seg, så har vi jo også sett at internasjonale renter har kommet litt ned mens da renteforventningene til Norges Bank sånn som markedet måler det.
9:58–10:23 eller sånn som vi ser det i markedet, de har vært mer uforandret. Så sånn sett har kronokursen fått styrke seg på grunn av rentedifferensen mot utlandet, som rentene hjemme har holdt seg lenger mer stabil enn de internasjonale. Og så har du dette med euroen, som teller veldig tungt i denne importvekta krona. Det betyr jo noe at man har hatt.
10:23–10:53 møte uro omkring statsfinansene i særlig Frankrike. Det siste, som har tynget euron. Dette er ikke bare en historie om kronenstyrkelse? Det er jo sånn at euron har svekket seg en god del i år. Og det handler jo ikke bare om statsgjeldsuro, det handler også om at USA har gjort det så veldig bra. Altså, økonomien går så bra, og renteutsiktene deres har jo blitt endret, og mer enn i eurozonen, som også hever renter, men det var mer sånn at
10:53–11:22 endringen i renteforventningene til USA har vært mer tydelige, sånn at dollaren har fått vinn i seil også, men det har gått opp på bekostning av euroen. Så det er mange krefter i sving på en gang her, og samtidig er det jo veldig viktig for Norge at denne kraftige energiprisoppgangen ikke har gått hånd i hånd med at det er dårlig markedsentiment, altså at den har mye risikoaversjon blant investorer, for det er dårlig nytt for kronekursen.
11:22–11:37 Børsene har holdt seg veldig godt oppe med unntak av AI-aksjen i USA, som nå viser tegn til. Men det er veldig isolerte AI-sektoren. Det er jo sektor i rotasjon, ikke sant? Det er ikke en generell dårlig stemning i...
11:37–11:58 markedet som fører til børsfall, det er en sektorrotasjon. Så det er fortsatt et godt klima for den norske kronen, for vi er veldig avhengige av at ikke mistilliten brer seg i markedet totalt, for da er det typisk sånn at en liten valuta, sånn som den norske, liten og relativt illikvid valuta, den da blir ikke så attraktiv å sette penger i.
11:58–12:22 Perfekt grovforhold for kronene. God investorstemning fortsatt, og veldig høye energipriser, samtidig som selvfølgelig Norges Bank fremdeles har en rentedifferanse mot utlandet. Styringen er vesentlig lavere i eurozonen, blant annet. Men kan det alt annet like også være et poeng for Norges Bank?
12:22–12:42 Og ikke endre signaler for mye fremover, nettopp som du var litt innom, fordi da risikerer man at krona får en svekkelse og at jobben blir vanskeligere å gjøre, rett og slett. Det er akkurat det, og det er derfor jeg ikke ser hva slags interesse Norges Bank nå skal ha av å endre den type
12:42–12:58 oppsidebias
som de har i sin kommunikasjon, nemlig at de fortsatt er veldig på vakt over internasjonale prisimpulser, for eksempel, som de spesifikt pekte på. De er jo i høyeste grad fortsatt relevante, ikke sant? Fordi at ...
12:58–13:25 med fåret har fått et veldig langdrykt energiprissjokk, og hvis det ligger antatt at dette skal vare enda lenger, så kan jo en få effekter inn på prisveksten lenger uti der, som kanskje motvirker totalt kronestyrkingseffekten, men som i alle fall bidrar til å dempe den positive inflasjonsimpulsen via importerte prisvekst. Det er fortsatt sånn at ...
13:25–13:42 Når vi ser på septembertallet, det har vi ikke snakket om, men vi har fått ett tall for inflasjonen, sier jo de la frem, altså sier jo forrige rentemøte. Det var en liten bit høyere enn Norges Bank hadde forventet. Og det mest tydelige med det tallet der, er at det er den...
13:42–14:11 innlandsk produserte varer og tjenester. Det er prisveksten på deg. Den kategorien, som er den tyngste kategorien, som overrasker på oppsiden. Den er nesten oppe til 4 prosent igjen, som er den nivåen som man egentlig har drevet og sirklet rundt, siden høsten 2024, som var litt ned nå i sommer, men nå er den på vei opp igjen mot 4 prosent. Det er jo ikke gode nyheter. Så nå er man ikke all grunn til å være på vakt fortsatt.
14:11–14:38 Flertall av rentesetterne opplever nok at de gjorde det riktige i september, når de så de tallene der. Vi har hatt et annet, og vi er vel enige om at selv om vi har snakket mye om kronen her, fremover tid, så er det prisvekstall, prisvekstall. Det blir fryktelig viktig for å forstå dette. Men vi har hatt noen litt sånn dårlige tall på norsk forbrukere siste, har vi ikke det? Jo, og det er viktig å ha med seg. Vi har fått svake detaljeomsetningstall.
14:38–14:42 Detaljeomsetning, det er jo ikke forbrukers...
14:42–15:12 det er bare en liten del av det totale forbruket til folk. Så det kan jo være akkurat nå at detaljeomsetningen, altså det som foregår av varumsetning i akkurat en mindre del av handelen, at det går dårlig, mens vi for eksempel fortsetter å opprettholde veldig god vekst på tjeneste, konsumer og tjenester. Så det vet vi ikke helt ennå, vi har ikke god nok tall på det ennå. Men det virker som om norsk økonomi kan
15:12–15:37 i øyeblikket gå litt svakere enn det Norges Bank hadde trodd, for de hadde egentlig sett for seg at forbruket skulle ta seg ganske tydelig opp nå i tredje kvartal etter en litt slapp start på året. Det ser ikke ved første øyekast ut til å ha skjedd. Det i seg selv er jo noe som styrker vår tro på at vår hovedprognose, det vi tror mest på, er at det ...
15:37–15:58 ikke blir flere rentehopp. Fordi vi er på vei inn i en litt svakere periode i norsk økonomi enn Norges Bank hadde sett for seg. Og så har jo arbeidsmarkedet vært ganske ok. Det er noen tegn til at det kanskje er litt på den softe side. Vi har en veldig låg registrert ledighet på 2%. Faktisk litt under Norges Bank sitt anslag.
15:58–16:27 Men så ser vi også at antall personer på tiltak stiger, så vi må se det litt i sammenheng med det. Så jeg tror nok Norges Bank ser nok tegn til at akkurat sånn som de har forventet, så er det litt softere arbeidsmarked. Det er litt svakere. Det er også inni deres prognoser. Så det er helt i tråd med den oppsidebiasen som ligger i rentebanen deres, at de kan likevel komme til å heve rente selv om det går litt trådere i arbeidsmarkedet.
16:27–17:01Reklame · Stikos Men i alle fall så har vi fått om noen litt svake signaler fra norsk økonomi. Som regnskapsfører eller revisor regner kundene dine med at du har kontroll. At reglene er fullt, at tallene stemmer, at alt er dokumentert. Men hvem har du i ryggen når fristene nærmer seg og reglene endres? Med Stikos får du raske svar du kan stole på. Og eksperter å spørre når det blir krevende. Alt holdes løpende oppdatert slik at du alltid jobber etter gjeldende regelverk.
17:01–17:37Reklame · TripleTex I over 40 år har tusenvis av regnskapsførere og revisorer regnet med Stikos. Det er det gode grunnen til. Stikos, en du kan regne med. Om du hadde din helt egen assistent til å ta seg den kjedelige delen av jobben din? Med den nye AI-løsningen Assistenten i TripleTex er det nettopp det du får. Spør hvordan det gikk i august, om kunden har betalt fakturaen eller hvor mange feriedager du har igjen. Du kan be assistenten sende fakturer, registrere ferie eller gjøre andre rutineoppgaver. Resultatet? Mer tid til det du egentlig vil gjøre.
17:37–18:10 Over 160 000 norske bedrifter har allerede valgt TripleTex. Se mer på TripleTex.no. Og hvis vi skal oppsummere, også Kjersti, det Norges Bank sa ved forrige hovedmøtte i september, var jo da at vi kommer til å bli liggende på de rentene vi har etter den hevingen lenge, og så holdt de muligheten oppe for et rentehopp til. Men det du sa nå, DNB Carnegie tror nå mest at vi har nådd.
18:10–18:39 rentetoppen for denne gang, at vi skal bli stående der lenge? Ja, det tror vi. Det er vår prognose. Og så har vi også inne faktisk at det kan bli kutt i andre halvår av neste år, i 2027. Og vi er åpenbart veldig usikre på det, for i mellomtiden er vi også veldig vare på at det er oppsiderisiko på rentebanen, at det kan.
18:39–18:57 komme en heving til, og markedsprising, og indikere at det er nesten 50% sannsynlighet for at den kan komme inn jul, og enda litt høyere sannsynlighet for at den ikke helt 100% baka inn, men ganske høy sannsynlighet for at det kommer i alle fall en heving til da.
18:57–19:26 første kvartal i 2027 er omme. Så her ser du spennvidden, ikke sant? At det kan både gå litt mer opp, og det tror jeg også er veldig knyttet til det med energiprisene og internasjonale prisimpulser. Der skal vi være veldig på vakt. Og så er det kronekursen en kjempejoker. Hvis Norges Bank hadde helt mekanisk nå kjørt modellene sine, det gjør de ikke nå i november. Dette er bare et mellommøte. Vi gjør det i desember. Vi sier at de hadde gjort det. Så hadde de puttet inn den kronekursen vi har i dag.
19:26–19:51 og bare videreførte den og tenkte at det er det som kommer til å gjelde de neste tre årene, og putte inn de andre faktorene som vi har snakket om her, så hadde vi ikke hatt noen oppsiderisiko i den rentebanen. Da hadde den helt klart peikt mot et kutt neste år, kanskje rundt andre halvår. Så den kronekursen slår veldig sterkt inn i rentebanen.
19:51–20:21 Så der skal vi være, jo lenger den vedvare, jo mer legger jo dette rett for at vi da, ved neste korsvei, og da lenger ned i Leo, vil kunne få rentekuttet. Men det er jo også veldig usikkert, som sagt, hvis oljeprisen faller veldig tilbake, så er vi raskt tilbake igjen på en euro på over 11 kroner, og da igjen kan vi få en vesentlig høyere rentebane enn det som Norges Bank nå legger frem.
20:21–20:47 Ja, det er veldig stort utfallsrom, la meg bare si det. Og for de som er interessert, så kan det være vel verdt å både følge oljeprisen fremover, kronekursen og disse månedlige prisvekstallene for å forstå hvor vi ender. Ja. Kjersti Haugland, tusen takk for at du kom tilbake hit til E24-podden og gjorde oss klokere. Og takk til produsent Erik Holm Nyvold. Jeg heter Sindre Heyerdahl.
20:47–21:30 La oss også minne alle lyttere om at du også kan høre vår søsterpodcast «Penger, pulser og politikk» hver mandag etter lunsj. Den finner du hvor enn du lytter til podcaster. På snarlig gjennom.
21:30–22:05Reklame · Altiboks Julen begynner hos Clas Ohlson. Yes, folkens, bra møte. Men da følger du opp, Mari, og så tar vi et nytt møte neste uke. Ja, det er plan. Jeg kan kalle inn til det, ja. Så bra. Mari, var du ikke på deg bukser? Oi, se her, ja. Nei, de ble ikke med i dag, de. Med Altiboks både hjemme og på jobb, er det fort gjort å glemme at man ikke har hjemmekontor. Les mer om stabilfibernett på altiboks.no Bedrift. På nett. Altid. Altiboks. Tenk deg at...
22:06–22:13 En ekstra forståelsesfull kunde hjelper litt. Gjensidige bedriftsforsikring hjelper mye.